Vi klatrer glade og spente inn i bussen. De fleste av oss har stått ei stund og ventet. Hilst på nye ansikter og sagt takk for sist til kjente ansikter. Det er avdelingen til min mann sin årlige julebordweekend som står for tur. Ei helg på hotell. En årlig happening som vi alle ser fram til med glede.
Før bussjåføren har fått startet bussen er glassutdelinga i gang. Et lite drammeglass før turen starter ordentlig og et vinglass litt senere. Slik som i fjor. Og årene før der. Stemningen er glad og lett i bussen der den snirkler seg av sted til målet for turen. Vi kommer fram og får funnet rommene våre og gjør oss klar for middag i hotellets spisesal.
Sjefen i avdelingen starter middagen med noen velvalgte ord. Maten smaker fortreffelig og vi får god vin til maten. Etter middagen trekker vi ned til baren. Vi er alle sammen i godt humør og praten går livlig. Damene avtaler basseng og tur i området neste formiddag. Mannfolka skal ha møte store deler av neste dag. Det er visst derfor vi egentlig er der. Slik som i fjor. Og årene før der.
Så langt er julebordet en fornøyelig affære. Vi trives sammen og har det godt. Alkoholnivået er på et fornuftig nivå og alt er i den skjønneste orden.
Men i år er det med et nytt par. Han er ny i avdelingen og hun er ny blant oss damene. Og hun gjør alt for å bli kjent med oss alle. Så hun tar oss for seg. En etter en.
Hun dumper ned ved siden av meg og hilser. Jeg kan ikke for at jeg reagerer på henne med en gang. Det er noe med øynene hennes. Hun begynner å fortelle om seg selv…. og kommer med detaljer som jeg tenker i mitt stille sinn at jeg aldri ville delt med noen som helst. Kanskje med mine nærmeste venninner, men absolutt ikke et vilt fremmed menneske. Men jeg skriver det på alkoholen og lar det bli med det.
Plutselig er hun borte og har funnet seg ei ny som får utlevert hele livshistorien hennes. Etterhvert begynner vi damene å veksle blikk. Vi vet at dama har fått nok, men vi prøver å late som ingenting. Vi behøver ikke å la henne føle seg uvelkommen selv om vi reagerer på væremåten hennes.
Det begynner å bli sent på kveld. Mannen hennes er blant de første som går og legger seg. Hun blir igjen i baren sammen med oss andre festdeltakere.
De danseglade har allerede hatt seg mange runder på dansegulvet. Jeg er ikke blant dem. Selv om jeg skulle ønske jeg kunne…
Den nye dama begynner å dra med seg mannfolk ut på dansegulvet. En etter en. Hun danser tett og intenst og jeg ser mannfolkas vantro øyne der de prøver å komme seg bort fra dansegulvet når dansen er over.
"Hun sa at jeg kunne gjøre hva jeg ville med henne!", er det en som utbryter sjokkert etterpå. Og det er ingen tvil om hva hun mente.
Hun setter seg ned blant oss igjen og prater med en fyr. Plutselig har hun plassert henda sine midt i fanget hans. Dama hans sitter med haka nedpå brystkassen og vet ikke hvordan hun skal angripe saken. Fyren får fjernet hendene hennes og flytter seg bort fra henne.
Folk flykter ut på dansegulvet når hun setter seg ned blant dem. Mannfolk finner plutselig på at de skal ha noe mer i baren når hun viser tegn til å nærme seg dem. Damene griper et ekstra godt tak i mannfolka sine denne kvelden. Og alle er hele tiden fullstendig klar over hvor hun befinner seg.
Sjefen går bort til henne og prøver å fortelle henne at hun har fått for mye og at det er på tide at hun finner senga. Hun himler med øyene og viser med all tydelighet at hun synes det bare er tåpelig av ham. Hun har det jo så gøy!
Mannen min har ikke fått med seg så mye av dette. Han har sittet fordypet i en samtale med en kollega i et hjørne. Dama oppdager ham plutselig og klistrer seg inntil ham.
Da tenner Krokoline. Bunntenner. Jeg har tross alt fulgt skrittene hennes hele kvelden. Jeg vet hva hun er ute etter og jeg vet at min mann ikke har fått med seg hva som har hendt. Jeg vet også at min mann er så pass forsiktig at han virkelig ville strevd med å avvise henne på en høflig måte. Og min mann får hun bare ikke lov å klå på.
Jeg reiser meg. Går med bestemte skritt mot dem. Satter meg mellom dem, selv om det ikke var ledig plass der i utgangspunktet. Det var jo knapt en millimeter.
"Nå har du skjemt deg fullstendig ut her i kveld. Du har drukket alt for mye, og nå er det bare nok! Du er bedt av sjefen om å legge deg, men du har ikke tatt hintet. DER er utgangen. Hvis du ikke kommer deg til sengs NÅ, så henter jeg vakten! Og du holder i alle fall fingrene langt unna min mann! DER er utgangen!" sier jeg med bestemt stemme og hånda pekende i retning av døra…..
Før hun har fått sjansen til å reagere, reiser jeg meg og går tilbake til der hvor jeg egentlig satt. Jeg er litt skjelven… for å krangle med fulle folk er absolutt ikke noe lurt.
Først da blir jeg klar over at jeg hadde alles øyne på meg. Jeg var ikke høylydt, men absolutt alle har fulgt med på opptrinnet. Og alle sitter spent og venter på hva som vil skje videre.
Dama sitter måpende tilbake. Det virker som om hun prøver å fordøye ordene mine. Så reiser hun seg og går ut av baren.
De fleste er fornøyde. De kan slappe av litt mer og bare kose seg igjen. Bare ikke min mann. Han har jo ikke fått med seg hva som hadde skjedd på forhånd, så han er direkte sur på meg.
Etter en stund ser jeg dama komme inn igjen. Hun kommer ikke tilbake til gjengen vår, men setter seg på andre sida av dansegulvet alene. Jeg går bort til baren og forteller barkeeperne hva som har skjedd og at hun sannsynligvis er så pass full at hun ikke aner hvor rommet hennes er. Og dermed ble turen til senga plutselig veldig kort for henne…..
Akkurat som jeg hadde lovet henne.
Dagen etter så vi henne bare til frokost. Vi damene badet og gikk tur og diskuterte hvordan det kom til å gå med henne under middagen og festlighetene om kvelden. Om kvelden var hun og mannen bare med på middagen. Festlighetene etterpå våget de visst ikke å vise seg på……
Flere julebordhistorier finner du hos Geir.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Serendipity is the effect by which one accidentally discovers something fortunate, 
