Rart hvor mange ord og begreper det finnes for det egentlig. Egendød. Selvdød. Villet egenskade. Selvdrap. Død av fri vilje. Frivillig død. Selvvalgt død. Død for egen hånd. Suicid.
I fagmiljøer er det ordet “suicid” som blir brukt. Et ord som kommer fra latin og er avledet av ordene “sui” som betyr “seg selv” og “caedere” som betyr “hogge ned” eller “drepe.
På engelsk kan begrepet “voluntary death” brukes som et alternativ til “suicide”. I Tyskland brukes ofte ordet “Freitod” i stedet for “Selbstmord” og “Selbsttötung”. Ordet “selvdrap” ble første gang brukt i Norge i 1990 og “selvvalgt død” ble lansert i 2007. Språket er i stadig forandring og utvikling. Kanskje ikke så dumt, når alt kommer til alt.
Så mange alternative ord. Men de er fremmede for meg. Det er og blir selvmord som er det “rette”. Og i denne forbindelse føltes ordet “rette” så feil…. .
Ordet “selvdød” hører for meg til dyreriket. Når dyr dør en naturlig død snakker vi om selvdøde dyr. Selvmord er ingen naturlig død. Det er en aktiv, villet handling som fører til døden for den som utfører det.
“Frivillig død” og “selvvalgt død” får meg til å tenke på ei jeg kjente veldig godt. En liten stund etter at sønnen begikk selvmord, fikk hun følgende kommentar på jobben: “Hva sørger du etter? Han valgte det jo selv!”………… En kommentar som førte til at hun stengte inne sorgen mens hun var på jobb. Uansett hvor vondt det gjorde. Kollegaen skulle bare visst hvor spesiell sorgen etter selvmord er. For den innebærer så enormt mange spørsmål og gjerne skyldfølelse.
Jeg vet det er mange som reagerer på ordet selvmord. Det er så hardt, så brutalt. Mord…. på seg selv. Ja, for det er jo det det er. En utfører et drap. Om det så er “bare” på seg selv. Mord og drap er for meg sidestilt, selv om det ikke er slik for alle. I den juridiske lovgivningen er det ordet “drap” som blir brukt. “Mord” er et ord som blir brukt i tabloider og i kriminalromaner.
Men er de andre ordene reelle alternativer i dagligtalen? Eller vil vi fortsette å si at noen begår selvmord? Selv om noen ofte sier “ta” selvmord. En tar sitt eget liv, en tar livet av noen, men en begår mord. Dermed begår en også selvmord.
Selv om det finnes så mange ord for selvmord, så er alle ordene så belastet. Tabubelagte. Effektive samtalestoppere. Jeg vet ikke hvor ofte jeg selv har unngått temaet. Av frykt for hvordan de jeg snakker med vil reagere. Så mange ganger jeg bare velger å si at pappa er død og ikke at han begikk selvmord eller hengte seg. Og så mange ganger det har blitt taust når jeg har besvart spørsmålet om hvordan han døde…..
For meg er det så stor del av livet mitt. Om jeg snakker om det eller ikke. Han begikk selvmord uansett hvordan jeg ser det. Frivillig – ja. Han valgte selv frivillig å avslutte livet sitt ved å begå selvmord. Men jeg valgte aldri å bli etterlatt etter selvmord.
10 kommentarer In " Ord for det verste "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
august 27th 2010 at 10:43 pm
Ja, hva skal en egentlig kalle det? Ikke vet jeg. Og antakelig er vi vel like forskjellige der, som på alle andre områder.
Og du, hva kan en egentlig si når noen forteller at et familiemedlem har valgt å ta livet sitt? Jeg tror de fleste er redd for å si noe feil, og derfor velger å ikke si noe, i frykt for å gjøre ting verre enn de allerede er.
Klem til deg Krokoline
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 27th 2010 at 11:42 pm
Mulig jeg har formulert meg litt klønete her. Det er ikke meningen å være hverken “kort” eller ufin altså.
Vanskelig tema du tar opp. Og jeg får liksom ikke formulert meg som jeg vil når jeg skriver.
Men, jeg ønsker å høre hvordan du har lyst å bli møtt etter at du har fortalt at pappaen din valgte å avslutte livet sitt selv. Imidlertid, så skjønner jeg deg godt om du ikke har lyst å svare på det her inne.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 27th 2010 at 11:44 pm
Kroko kjære – det smerter meg like mye hvergang å se disse stikkordene dine.
Vet at det er en stor og smertefull del av deg, men håper likevel at du en dag bruker de samme ord og formidler det som gjør at det gjør vondt.
En man ikke elsker, en man ikke har delt hundre gode minner med – den personen gjør deg heller ikke vondt lenger.
Jeg er med deg i tankene og tenker mer på deg enn du aner. Ta vare på dagene du har, øyeblikkene i dag og det lever i – de dagene bak oss, de er vi desverre ikke lenger herre over.
God klem fra Pøbelen & meg
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 28th 2010 at 10:22 am
Kjære Krokoline..
Å bruke ordet selvmord, ja det virker hardt, men det er det ordet som er mest brukt, mens det å “ta sitt eget liv,” høres litt mindre hardt ut men like fullt sårt og vondt. Jeg håper en dag, at smerten og sårheten, vil slippe taket i deg, slik at du kan gå videre med livet ditt.
Tenker på mye på deg.
Go-Klemm.
Måtte Helgen bli God.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 28th 2010 at 11:40 am
Jag är journalist till yrket och tycker att ditt inlägg verkligen är intressant och tankeväckande. Både språkligt och existentiellt/filosofiskt. Jag tycker allmänt att språket ska vara så direkt som möjligt, utan eufemismer (förskönande omskrivningar). Exempelvis inte som för massor av år sedan i Sverige: att städerska/städare blev lokalvårdare (att VÅRDA en LOKAL!?). Det direkta ordet “självmord” skulle förstås därför vara det “rätta”. Men just detta är ju på många sätt komplicerat – tabubelagt och på något vis (hos en del) “skuldbelagt”. För övrigt: här i Sverige har vi de senaste åren haft flera uppmärksammade självmord där unga, framgångsrika skådespelare som (i alla fall utåt) hade ALLT begått självmord. Sverige lär annars vara det land i världen som det talas mest tyst om döden (i vid mening). Ingen vill tala om den, ingen vill tänka på den.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 1st 2010 at 8:34 pm
Ja, folk blir nok litt satt ut, – og selvmord er tabubelagt så det holder. Synd at det er sånn, og vondt for deg som føler deg “avspist” når emnet blir brakt på bane.
Kanskje du skulle skifte samtaleemnet tilbake igjen når folk tar snarveier
Sender deg en klem i kvelden
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 3rd 2010 at 11:23 am
Uansett hvor mange ord man kan ha på en situasjon eller en handling, så er det nok ingen av ordene som kan forberede en på det sjokket og den smerten de pårørende må igjennom etter å ha mistet en av sine kjære på en så brutal måte. Man kan ikke gjøre et dødsfall “vakrere” bare ved å gi det et nytt ord…….. Jeg føler med alle som opplever det du og din familie måtte gjennom og selv om det ikke er noen grunn for dere å føle skam el.l., skjønner jeg at det er vondt å fortelle dødsårsaken. Det ER tabubelagt og det kommer nok alltid til å være det, tror jeg….
Sender deg en varm klem og takker for et interessant innlegg! God helg til deg og dine!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 7th 2010 at 7:11 pm
Det er vondt å lese at du blir møtt med stillhet og bytte av samtaleemne når du har lyst å dele. Samtidig som jeg skjønner både deg og de som ikke tør ta den samtalen. Men om vi noen gang møtes Krokoline, samtaler jeg gjerne.
Og takk for at du deler, det er kjempebra at du tør å ta opp temaet, og på den måten bidra til mer åpenhet rundt et vanskelig tema.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
april 30th 2011 at 11:28 pm
Hei!
Æ googla etter blogger om selvmord og da kom din blogg først opp. Har bare lest 2 av innleggan dine. Det her og der du skriver om da det va 10 år sia din far tok selvmord.
Æ vet desverre godt hva du snakker om. Min storebror tok selvmord 27. juni 2010 og det kom som et stort sjokk på oss alle. Opplever også at veldig få klarer å snakke om det. Har også et stort behov for å snakke om alt rundt han, men mange “avviser” meg. Mange sir også at nu må du komme deg videre. En sa til og med at æ ikke måtte “markere” merkedagan. På onsdag va det 10mnd siden han døde og æ va på kirkegården og tente lys, syns ikke det e en for stor markering. Men folk som ikke har opplevd å miste nån på en tragisk måte skjønner nok ikke hva man går gjennom. Kjenner sjøl at ting blir lettere i hverdagen og at livet går videre, men spesielt rundt den 27. i hver måned har æ det tøft. Da får æ ofte en reaksjon enten ved sinne eller gråt. Syns det va veldig fint å se at du har satt ord på mye av det æ går å tenker, takk for det.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 9th 2011 at 1:19 pm
Kjære Camelon….
Du er enda ikke gjennom første året. Det verste året. Årene som kommer blir bedre, men likevel…. det kommer dager som river sårskorpa av så ettertrykkelig.
Folk flest vet ikke hvordan de skal reagere på sterke temaer. Selvmord er så tabu for folk flest at det gjør vondt langt inn i sjela på meg.
Har du undersøkt om LEVE – “Landsforeningen for etterlatte ved selvmord” har møteplass i nærheten av deg? Det gjorde meg godt å være i lag med folk som forstod hva jeg gikk gjennom. Folk som ikke var som “folk flest”.
Det finnes så mange merkedager en skal gjennom. Først av alt dødsdatoen hver måned. Så bursdager. Så jul. Nyttår. Påske. 17.mai. Nå har du vært gjennom de fleste…. men de kommer på nytt igjen….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende