For et par uker siden hadde eldstejenta mi bursdag. Mens de satt rundt bordet gikk praten livlig. Plutselig blir ordet “blogg” nevnt og jeg spisser ørene. Det viser seg at flere av jentene har egne blogger og de kommenterer ivrig hverandres innlegg og blogger. Mi jente har ikke blogg…. og jeg tror det er langt igjen før hun får et bloggebehov. Men en vet jo aldri.

Tilfeldigheter har ført til at jeg har funnet fire andre unge jenter som jeg kjenner sine blogger de siste ukene. Gode blogger. Rå. Med et innhold og temaer som jeg kjenner langt inn i hjerterota. Det er ikke lett å være ung. Og noen har det vanskeligere enn andre.

For noen dager siden ble jeg sittende og se på et Oprah Winfrey Show som handlet om “The Truth About Motherhood”. Heather Armstrong kunne fortelle at hun startet en blogg da hun gikk gravid. Da hun fødte og begynte å skrive amming og om fødselsdepresjonen sin, steg lesertallene. Bloggen er nå blitt en familiebedrift som de tjener 40 000$ på. Hver måned.

I Sverige hevdet Blondinbella at hun gjorde gode penger på blogg. Regnskapstallene viste noe helt annet.

Trine Grung har måttet tåle mye pepper for bloggen sin. Denne uka var det Studio 5 på kanalen FEM som stod for hurlumheien. Trine Grung ble invitert i studio for å snakke om bloggen sin. Bare Jenny Skavlan hadde satt seg inn i hva bloggen handlet om. De andre synset utifra tidligere medieoppslag om Trines blogg og steminigen i studio ble langt fra god. Hvis en bare titter innom bloggen hennes, så ser en raskt at media kun har grepet fatt i helt feil saker. Bloggen hennes er gjennomført god, og det er ikke rart at den rangeres høyt blandt norges mest populære blogger.

Jeg har blogget i rundt tre og et halvt år nå. I ulikt tempo. Mesteparten av tida har jeg vært her på vgb.

Det at jeg blogger er ikke akkurat det første jeg forteller til folk. Det er som om det ikke er helt stuerent å blogge. Noe jeg til tider skjemmes av. Likevel er det nå mange i omgangskretsen min nå som vet om bloggen min. Hvor mye de egentlig leser er jeg litt usikker på. Av og til må de vel direkte skjemmes av det jeg skriver. Spesielt når det er sutrete innlegg og navlebeskuende innlegg. Jeg prøver å la være å tenke for mye på det. Bloggen er og blir meg – på godt og vondt.

Jeg trenger ikke å ha en god blogg eller en blogg som jeg tjener penger på. Jeg trenger ikke å hevde meg i bloggteten. Det eneste jeg ønsker er å få skrive om det jeg vil, når jeg vil og fordi jeg vil. Skulle bare ønske at ordet “blogg” ikke var så negativt for den ikkebloggende del av populasjonen. Eller er det noe jeg innbiller meg?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende