Har du noengang fått skriv om lus på skolen eller barnehagen til ungene dine? Håper du at lusa aldri skal finne veien hjem til ditt hus? Eller – måtte Gud forby – til DITT hår? Eller kanskje du allerede har møtt lusa på vei gjennom ditt eget hår eller ungene dine sitt hår og aldri ønsker å ha den opplevelsen igjen? Vel, det finnes håp.

Denne helga fører Lusfri Norge en landsdekkende kampanje mot lus. Over 750 skoler og barnehager deltar i kampanjen. De har kjøpt inn over 115 000 lusekammer som de har sendt hjem med barna. Målet er at alle barn skal sjekkes for lus akkurat denne helga.

Jeg synes dette er et kjempebra tiltak for å bekjempe lus… men skolen til ungene mine har ikke meldt seg på kampanjen i denne omgang. Jeg kommer likevel til å sjekke ungene mine sitt hår for lus i kveld. Slik jeg gjør jevnt og trutt……

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har du noengang vært uoppmerksom i trafikken? Hatt tankene et helt annet sted? Vært fokusert på noe helt annet enn rushtrafikken som snegler seg av gårde?

På vei hjem fra jobben i dag kjørte jeg bak ei som var litt ukonsentrert. En eldre bil med en ung sjåfør og to venninner i bilen. De jabbet og hadde det ordentlig koselig.

Trafikken sneglet seg av sted. Sjåføren pratet, kikket i speilet, kikket på passasjerer og kjørte av sted. Gasset litt opp…. og rett i bilen foran. Panseret krøllet seg, nummerskiltet falt av og veibanen ble fylt av glasskår.

Så skjer det som forundret meg.

Omtrent synkronisert tar både sjåfør og passasjeren i baksetet opp høyre hånd. Strekker den over venstre skulder….. og tar på seg sikkerhetsbeltet.

Hvor stor er egentlig sannsynligheten for at de får bruk for sikkerhetsbeltet ETTER kollisjonen? Burde de ikke egentlig tatt det på FØR de kjørte ut på veien? Svaret er ganske selvsagt… og vi har lover og regler for akkurat den biten. Nåvel.

Nå skal ikke jeg påstå at jeg alltid er 100% fokusert i trafikken. Jeg har ikke alltid hodet skrudd på rette veien uansett hva jeg driver på med. Men jeg har ALLTID sikkerhetsbeltet på meg i trafikken.

Og i grunnen er jeg nå ganske takknemlig for at jeg kjørte BAK og ikke FORAN akkurat denne eldre bilen…..

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Så lett å si at du ikke mente det

selv om det var akkurat det du gjorde

Så lett å si unnskyld

selv om du vet at skaden allerede er skjedd

Så lett å si at du skal gjøre opp i morgen

selv om du vet at du aldri vil gjøre det

Så lett å snakke om andres feil

selv om du vet du har de samme mangler

Så lett å late som om det ikke gjorde noe

selv om det satte dype sår i sjelen din

Så lett å tilgi

men så vanskelig det er å glemme

Så vanskelig å bære en glad maske utad

når du gråter innvendig

Så vanskelig det er å leve

når det er akkurat det du vil!

- Elisabeth Kielland -

<!– Nnv=navigator;Nna=Nnv.appName;Nd=document;Nd.cookie="b=b";Nc=0;if(Nd.cookie)Nc=1; Nn=(Nna.substring(0,2)=="Mi")?0:1;Ns=screen;Npx=(Nn==0)?Ns.colorDepth:Ns.pixelDepth; str=’‘; document.write(’‘+str+’‘); // –>

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hun var lei seg i kveld, eldstejenta mi.

Og jeg forstår henne så altfor godt.

Likevel kunne jeg ikke annet enn å prøve å dekke over, prøve å trøste. Samtidig som tankene kvernet i hodet mitt om hva som egentlig skjedde….

Eldstejenta mi har alltid slitt med å knytte vennskapsbånd. Det har vært vanskelig å bevare vennskap. Hun har i blant en oppførsel som fører til at folk trekker seg unna.

Var det det som skjedde i kveld? Er de i klassen hennes nå så store at de gjør dette mer og mer bevisst? Eller var det bare tilfeldigheter alt sammen? Jeg vet ikke.

Så hva var det som skjedde i kveld? Jo, eldstejenta mi skulle feire bursdagen sin. 9-årsdagen sin. De er 16 jenter i klassen og alle var invitert. Med yngstejenta ville de bli 17 jenter til bords. Sent i går kveld tenkte jeg at i år så det ut for at absolutt alle kunne komme. Det var i alle fall ingen som hadde ringt og meldt avbud.

Før jeg gikk hjem fra jobb tikket det inn en sms på telefonen min.

- Thea kan dessverre ikke komme…..

Jeg dro hjemover. Hentet unger og ramlet inn dørene hjemme. Så ringte telefonen.

- Emma kan dessverre ikke komme….

Vi begynte på middagen. Telefonen ringte nok en gang.

- Frida kan dessverre ikke komme….

Vi satte oss ned med middagsbordet. Telefonen ringte nok en gang.

- Mina kan dessverre ikke komme….

Vi avsluttet måltidet og begynte å forberede mat og selskap. Jeg fjernet tallerker som allerede var dekket på til bursdagsgjester som ikke skulle komme. Så ringte telefonen…

- Trine kan dessverre ikke komme…

Fem jenter hadde meldt avbud. Fem tallerkener var fjernet fra bordet. Det stod nå dekket til 12 jenter.

Et kvartér før selskapet skulle begynne, begynte gjestene å strømme på. Først ei jente. Så fire til. Så ei til. Med mine to var de nå åtte jenter. Og det var enda fem minutter til selskapet egentlig skulle begynne. Det så lovende ut.

Klokka gikk. Klokka tikket. Vi ventet. Ingen kom. Det var fortsatt fire jenter som manglet.

Jeg fikk jentene til bords. Vi sang bursdagssangen. Vi begynte å spise.

Så kom ei jente til. Den nye jenta i klassen. De beklaget at de ikke hadde funnet veien. De hadde kjørt runde etter runde på leting etter ei gate de aldri før hadde vært i. Nytt sted, nye venner, nye gater. Jeg hadde nok også lett lenge etter gata vår hvis jeg hadde vært ny her.

Hun var den siste som kom i kveld. Fem jenter ringte og gav avbud. Tre jenter hørte vi ingenting til. Halvparten av jentene i klassen manglet i kveld.

Jeg forstår hun er lei seg, jeg gjør det. Jeg prøver å fortelle henne at de som ringte hadde planer de ikke kunne forsake, og de som ikke ringte glemte det nok dessverre bare ut. Jeg forteller henne det. Og jeg håper bare så inderlig at det er sant…

<!– Nnv=navigator;Nna=Nnv.appName;Nd=document;Nd.cookie="b=b";Nc=0;if(Nd.cookie)Nc=1; Nn=(Nna.substring(0,2)=="Mi")?0:1;Ns=screen;Npx=(Nn==0)?Ns.colorDepth:Ns.pixelDepth; str=’‘; document.write(’‘+str+’‘); // –>

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Av og til så møter jeg en vegg

især når det gjelder ord og idéer til blogginnlegg.

Jeg kunne skrevet om en masse ting

men tankene går i ring.

Jeg kunne skrevet om snøen som falt i fjor

om alle blomstene på jord

om fuglesang og englesang

eller om ventetiden så lang.

Jeg kunne skrevet om mye og mangt

om havet så blått og sundet så trangt

om vinden som suser og skyer som flyr

eller om oldemor som sitter og syr.

Jeg kunne skrevet om det å skyte spurv med kanon

om nøytron, elektron og proton

om det å rime på oppdrag fra deg

med ord som ikke gir mening for meg.

Jeg kunne skrevet om da Kurt Kåre

skulle damene bedåre

om da Ole Johnny

slo ut fortanna til Ronny

eller om den gangen Bjørn Ole

skulle rompa si sole.

Jeg kunne skrevet om onkel under palmen

som synger så høyt på den dummeste salmen

om klovner og sirup og kake og knott

om biller og sniler og alder og lodott,

om orden og kål og konjakk

og om kålhue, båt og kajakk!

Nei, jeg tror heller jeg rusler meg en tur

før jeg blir sinna og sur.

Men først vil jeg si at jeg føler meg lettet og gla’

- jeg fikk flettet inn alle stikkorda du ga’!

Så det så!

<!– Nnv=navigator;Nna=Nnv.appName;Nd=document;Nd.cookie="b=b";Nc=0;if(Nd.cookie)Nc=1; Nn=(Nna.substring(0,2)=="Mi")?0:1;Ns=screen;Npx=(Nn==0)?Ns.colorDepth:Ns.pixelDepth; str=’‘; document.write(’‘+str+’‘); // –>

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

…. spurte eldstejenta mi med et hjertesukk.

Et nytt skoleår har nettopp startet. Det er tungt å stå opp om morgenen. Morgener har aldri vært enkle og kommer aldri til å være enkle.

Lekser er noe dritt. Lesing er noe dritt. I alle fall i følge eldstejenta mi. Hun strever med det faglige og unngår dermed skriving og lesing som pesten. Unntatt matteboka. Den liker hun. Den behersker hun. Hun er flink i matematikk.

Men…. det var vel ikke helt det hun sukket over i dag. Hun sukket over rotet på skolen. Og jeg forstår henne.

Før hun begynte i første klasse var vi på besøksdag på skolen. De tre klassene fikk møte kontaktlæreren sin. Forresten – unnskyld – det heter ikke klasser lengre. Det heter grupper. Altså – de var tre grupper. Men det var FØR skolestart.

Første skoledag i første klasse opprant. Plutselig var de ikke delt inn i tre grupper lengre…. men fem. Noen fikk nye lærere å forholde seg til, noen var så heldige å få den læreren de hadde hilst på på besøksdagen.

Så begynte de i andre klasse. De fem gruppene ble nå slått sammen til fire. Det begynte å bli litt murring blant foreldrene.

Tredje klasse. De nå fire gruppene ble slått sammen til to grupper. To store grupper med to kontaktlærere. Murringen blant foreldrene ble stadig mer høylydt.

Og i år begynte i hun i fjerde klasse. Jeg trodde at i år skulle det gå greit. At i år var de ferdige med å snu opp ned på klassesystemet. Men….. jenta mi som i fjor gikk i 3A, går i år i 4B. Samme klasse, samme klasserom, samme kontaktlærer.

Tror de liker å forvirre og frustrere elever og foreldre der.

I alle fall forstår jeg at eldstejenta mi er litt frustrert akkurat nå.

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

….når den kommer i form av tenner.

*sukk…

Vurdert til: av 25 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Minstejenta mi hadde problemer med å sovne i kveld. I morgen er starten på en helt ny verden for henne. I morgen blir hun skolejente for aller første gang.

Ranselen hennes står pakket ute i gangen. Knall rosa ransel med helt nytt penal oppi.

På badet ligger klærne hun skal ha på seg på sin aller første skoledag. De ligger fint brettet, og er helt nye. Hun har selv plukket dem ut i butikken. Min lille kjolejente skal ha på seg et helt nytt dongeriskjørt og knallrosa genser på sin store dag.

Eldstejenta mi hadde også problemer med å sovne i kveld. I morgen har hun bursdag og det må jo feires som seg hør og bør. 9 år og veldig stor jente… I tillegg til bursdag og skolestart har hun en løs tann. Den verket som besatt og utsatte nattesøvnen i det lengste for henne.

Ranselen hennes står også pakket ute i gangen. Ikke lenger helt ny… og ikke knall rosa. Den var ny i fjor… og har litt mer “voksne” farger.

På badet ligger også hennes klær pent brettet i påvente av morgendagen. Nå er det ikke lenger rosa som preger garderoben. Klærne har blitt mer “voksne” enn for bare et år siden. Det er hun selv som tar ut hele garderoben… Hun selv må være med for å handle, hun må prøve selv, speile seg, snu seg. Hun er blitt klesbevisst…

I kveld kommer også mor til å ha problemer med å sovne. I morgen er en stor dag for mor. I morgen er det slutt på å levere i barnehagen. I morgen begynner en ny tidsregning her i huset. I morgen kan jeg ikke lenger si at jeg har små unger. For de er store. Kjempestore. I alle fall i egne øyne. Og mine.

Jeg mimrer i kveld. Tenker tilbake på da ungene var små…. Den første dagen jeg fikk holde dem i armene mine. Den første tanna. Den dagen de lærte å stå. Den dagen de tok sine første skritt. Den første dagen i barnehagen. Den dagen de lærte å sykle. Den dagen de lærte å skrive navnet sitt…. Og ikke minst – min egen første skoledag.

En periode av livet mitt er over. Et nytt kapittel starter i morgen.

<!– Nnv=navigator;Nna=Nnv.appName;Nd=document;Nd.cookie="b=b";Nc=0;if(Nd.cookie)Nc=1; Nn=(Nna.substring(0,2)=="Mi")?0:1;Ns=screen;Npx=(Nn==0)?Ns.colorDepth:Ns.pixelDepth; str=’‘; document.write(’‘+str+’‘); // –>

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Forventer de virkelig at bloggerne skifter nettleser? Vi som tidligere kun har brukt IE har nå vært NØDT til å skifte til Firefox for å kunne fortsette å blogge. Publiseringsknappen VIRKER nemlig ikke i IE. Ikke lagringsknappen heller for den saks skyld.

Nå er det halvannen måned siden vgb "pusset opp" bloggene. Som de fleste har lagt merke til er dette den dårligste oppussinga i vgbs historie. I sin egen blogg ba de oss så pent om smøre oss med tålmodighet.

Jeg har prøvd å være tålmodig. Jeg har lært meg at f5 kan trykkes både en og 20 ganger for å få tilgang til enkelte blogger. Nå er tålmodigheten slutt.

Bloggere trekker seg nå bort fra vgb. De flykter med uforståelig akrobatikk til blogspot og andre steder. Eller kanskje de gir opp blogginga for godt.

De eneste som ser ut til å stortrives på vgb for tida er politikerne. Kan det tenkes at vgb har gitt politikerne et helt annet blogg-grunnlag? At bloggene deres fungerer like godt i IE som i Firefox?

Vgb bad oss om å rapportere inn feil og mangler og la være å lage innlegg om at ting ikke fungerte (slik som dette innlegget her). Selvfølgelig kunne jeg latt være, men jeg blir noe inn i granskauen provosert over at vgb ikke gir tilbakemelding på hvordan det går med feilopprettinga. Tausheten fra vgb har vært overdøvende.

Selv Argus er lei nå. Og han har vært her fra tidenes morgen.. i alle fall fra vgb ble opprettet. Jeg har ikke vært her fullt så lenge, men jeg er nå mer enn forbannet over vgbs oppussingsprosjekt.

Jeg vurderer nå sterkt å ta en lang pause fra bloggen. Jeg orker ikke å bruke tid og energi på et nettsted der nye problemer dukker opp gang etter gang. I tillegg har jeg nå skiftet til Firefox, og lesebrillene mine ligger på jobb. Skrifta her er vannvittig liten, og jeg gidder ikke å klure med html-koder for å kunne se hva jeg selv skriver.

Og når jeg nå gikk inn for å sjekke html-kodene, så fikk jeg bare opp en blank boks. Så jeg har ikke den muligheten heller. Jeg må derfor endre skriften fra "paragraph" til "heading" for å kunne få lesbar skrift mens jeg skriver innlegg.

Mange av de tingene vgb har gjort nå, ser jeg klart fordelene med. Det er flott at vi kan lage egne bakgrunner og møblere bloggen som vi vil. Det er når ting ikke fungerer – etter SÅÅÅÅ lang tid – at jeg flyr i flint.

Gi oss tilbakemelding på progresjonen, vgb! Dette her provoserer nemlig oss bloggere noe helvetes mye! Fra å være en rimelig ok bloggportal, har dere nå pusset bloggen opp til det verre!

Og når en nå i tillegg er nødt til å bruke andre nettlesere enn IE, så EKSLUDERER dere en mengde bloggere. Det er nemlig ikke alle som har mulighet til å laste ned Firefox. Mange bloggere bruker jobb-pc’er der den muligheten er stengt.

Jeg har likt meg på vgb. Jeg har storkost meg på vgb. Så kom sommeren 2007.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg synes plutselig at de fleste mager strutter i mot meg. Den ene etter den andre kommer gledestrålende og forteller om baby i vente. Det er store mager blant kollegaer. Store mager blant venninner. Store mager i nær familie. Det yngles. Det gjør det forresten i akvariet mitt også… i tillegg til stor naturlig avgang akkurat nå, men DET er en helt annen historie.

Som de aller fleste som har vært gravid eller har vært i nærheten av gravide vet, er at når en er gravid mister en fokus på det meste annet. Det tenkes og prates og drømmes om baby. Om hvilken vogn en skal velge, om en må bytte bil, om hvem den vil ligne på, om utviklingen inne i magen, om hvor vond en fødsel er, om det blir en frisk baby, om svangerskapspermisjon, om svangerskapsdepresjon, om økonomi og hvordan barnerommet skal se ut. For ikke å snakke om navn.

Navn kan være et vanskelig tema. Et ganske ømtålig tema når det kommer til stykket. Som de fleste også vet, så er mange gravide temmelig hormonelle av seg. Det kreves derfor mot å diskutere imot en som er gravid… Stakkars fedre som har et sterkt navneønske……

Det er mange ting å ta stilling til når det gjelder navn. Skal en kalle opp? Skal en finne på noe originalt? Har en et kjedlig ’sen-navn som må sprites opp med et overdådig fornavn? Kort navn? Skal det staves lydrett eller skal en spe på med stumme h’er? Ett eller to fornavn? Ett eller to etternavn?

Eller en har kanskje et etternavn som gjør at en må tenke seg grundig om når det gjelder hvilket fornavn en bør velge. Det kan jo være at noen trekker på smilebåndet av Lene Stol, Rosa Bleie og Tommy Hove…..

Og bare for ordens skyld – jeg er ikke gravid og har ingen planer om å bli det heller. Jeg klarer meg fint med mine to jenter – som begge ble oppkalt.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har DU trøbbel med innlogginga på vgb?

Jeg har ikke noe trøbbel i det hele tatt. Det går så glatt atte. Så glatt at jeg til og med slipper å skrive inn passordet… SELV om pc’en har vært avslått i flere timer. Supert!

Da jeg kom hjem fra jobb, var jeg en kort tur innom bloggen. Skrudde av pc’en og gikk på besøk. Vel hjemme igjen var det på med pc’en og inn på bloggen. Denne gang slapp jeg å kaste bort verdifulle sekunder på å skrive inn brukernavn og passord.

Nå har alle som benytter min pc full tilgang til bloggen min. Herlig!

Smiiiiil!

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Midt i øyeblikket stoppet tiden opp. Alle klokker stod stille og holdt pusten. Rastløsheten ulmet faretruende under huden. Ingen kunne begripe det som skjedde. Undrende prøvde jeg å favne det, men det virket som en umulighet. Selv ikke jeg forstod for en gangs skyld rekkevidden av det.

Jevnbyrdigheten stod steil i øyeblikket. Enigheten gjemte seg, ventet på at klokka skulle tikke videre. Gleden over samhørigheten visnet stille bort… Ergerlig tok jeg det innover meg. Rådvill ble jeg bare stående og vente..

Gjemt bak en nå så ugjennomtrengelig dør befant en gang fellesskapet seg. Likevel ville jeg ikke gi opp håpet selv om det forsvant i det fjerne. Avventende ventet jeg på slutten. Den ville nok komme snart. I alle fall om ikke alt for lenge. Det umulige ville bli mulig. Eller omvendt. Gudene må vite….

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Egentlig så er jeg på båttur nå, men det ble til at vi plutselig dro hjem. Eldstejenta fikk litt feber i går, og var absolutt ikke i form. Håper bare hun blir bra igjen snart, slik at vi kan dra ut på sjøen igjen. Det har vært noen våte uker, både over og under vann.

Jeg har hørt at hver dag skal en lære noe nytt. Så hva har jeg lært på båtturen så langt i sommer?

• Alle værmeldinger lyver om vinden. Er det meldt vind fra øst, blåser det fra vest. Derfor er det vanskelig å finne en lun havn….
• Jeg er drittlei vind.
• Alle værmeldinger lyver om sola. Det skal bli sol om to dager…. men hvor mange dager varer egentlig to dager???
• Jeg er drittlei regn.
• Regnfull sommer gir ekstremt mye vann. Alle steder. Også steder det ikke skal være vann. Når det kommer vann steder det absolutt ikke skal være vann, kan det føre til overledning. Overledning kan føre til kortslutning av en hel gjestehavn. Hurra for jordfeilbrytere!
• Slike bokser som en legger rundt koplinger for at det ikke skal komme vann i ledningene funker ikke alltid.
• Ledninger som har ført til overledning kan tørkes foran dieselvarmeren.
• Jeg er drittlei regn.
• 8 knops fart er sakte. Ekstremt sakte. Så sakte at instrumentpanelet i båten hyler i protest. Men når en er på tur flere båter i lag, så følger en sakteste fart i flokken.
• Jeg er tøff. Jeg bader i 15-16 graders vann uten våtdrakt. Resten av familien badet med våtdrakt.
• Det er helt greit å bade i 15-16 graders vann når det er 15-16 grader i lufta og regner. I grunnen beste regnaktiviteten jeg vet om.
• Jeg er drittlei regn.
• Det går fint an å lage lapper på stekepanne på gassbluss. Det tar utrolig med tid, og det går mye gass.
• Jeg er drittlei regn.
• Hundehår formerer seg i båt. De florerer overalt, også steder der hunden absolutt ikke oppholder seg. Etter å ha vasket konstant i nesten to uker, ble støvsuger for 12 volt innkjøpt i går.
• Vaskefiller fulle av hundehår er utrolig vanskelige å få hårfrie uten hjelp av tørketrommel.
• Duker kan fint fungere som gardiner. Kraftig, grå teip (ofte omtalt som MacGyver-teip) kan brukes til oppheng. Ikke særlig pent, men det fungerer i mangel på noe bedre.
• Jeg er drittlei regn. Bare sånn i tilfelle du ikke har fått det med deg.

Jeg er drittlei regn, vind og hundehår. Jeg tror jeg reiser til Syden snart. Alene. I alle fall uten hunden.

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende