Det å gå tur med hunden nå som mannen min er borte på jobb, er ikke så enkelt. Selvfølgelig kunne jeg ruslet noen korte turer rundt i nabolaget sammen med ungene, men for en aktiv fuglehund er det rett og slett ikke nok.

I ettermiddag fikk jeg plassert ungene hos noen venner, slik at jeg kunne gå en times tur med hunden. Jeg gikk en runde som jeg sjelden går, da en venninne ringte. Selvfølgelig blir jeg da mer opptatt av å prate med henne, enn å kikke etter glasskår på bakken….

Plutselig ser jeg at hunden begynner å halte. Bakken er med ett full av blod. Jeg avslutter samtalen fortere enn svint, og prøver å finne ut hvor alvorlig skaden er. Men i mørket er ikke dette så enkelt. Jeg får viklet en hundepose rundt foten på hunden og klemmer hardt rundt labben mens jeg bærer med meg hunden. Jeg befant meg da like nedenfor svigerforeldrene mine, så jeg bar hunden med meg dit.

Etter at jeg har fått med meg svigermor og hund hjem, blir det en rask runde for å få hjem unger. Svigermor passer ungene, og jeg kjører til dyrlegen. Der ankommer vi en halv time før stengetid.

Etter en rask undersøkelse, mener dyrlegen det er best å sy noen sting. Kuttet er mellom tredeputene, så såret vil få problemer med å gro dersom det ikke blir sydd.

Hunden får en sprøyte, og jeg klapper hunden til den sovner…. Da de skal barbere bort pelsen mellom tredeputene, viser det seg at hunden er ekstremt kilen :-) Foten rykker til gang etter gang, og vi har problemer med å holde foten i ro selv om hunden er langt inne i drømmeland.

Dyrlegen syr til sammen fire sting. Et sting inni såret, og tre ytre sting. Hun blir bandasjert, får en flott sokk på foten sin og rusler på skjelvende ben ut av dyrlegens kontor…..

Da vi kommer hjem, er ungene helt oppskjørtet over situasjonen. Minstejenta sier at dette må hun fortelle om i barnehagen neste dag. Eldstejenta vil skrive brev og tegne tegning til hunden. Hun vil også sove sammen med hunden i stua… Men det var ikke mor helt enig i. I alle fall tok det lang tid før ungene sovnet i kveld.

Så nå ligger hun her i kurven sin. Ser gang på gang forundret på den flotte sokken hun har på labben og ser på meg med de største jeg-synes-synd-på-meg-selv-øynene i verden…

Helga kommer til å bli litt roligere enn hva hun og jeg hadde tenkt. Det blir ingen lange turer før over helga en gang. Og da blir det med sokk på ene baklabben….

 

Dagens oppfordring: Pant glassflaskene dine eller ta dem med deg hjem! Ikke sleng dem fra deg ute! Det skal nemlig ikke store glasskåret til for å skade en av våre firbente venner….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende