Jeg ser opp på deg der jeg står nesten helt inntil deg. Du er så nær meg, men likevel akkurat litt for langt unna. Stjerner glitrer mot meg fra øynene dine. Smilet ditt varmer meg langt inn i sjelen.

Himmelens stjernebilder blinker høyt i det fjerne over trekronene. Og det føles som tiden står stille.

Jeg har så lyst til å ta det lille skrittet mot deg. Det lille skrittet som fører meg helt inntil deg. Slik at jeg kan høre hjerteslagene dine og kjenne armene dine rundt meg. Men jeg gjør det ikke.

I steden går vi videre. Vi går bort fra treet og vandrer videre i parken. Forbi kirsebærtreet som står i full blomst. Forbi den lille dammen med ender. Den dammen vi tidligere på dagen så alle andungene i. Forbi det stedet hvor vi så en liten kanin gjemme seg for oss. Forbi den store skråningen med påskeliljer.

Praten går om alt og ingenting. Vi prater om hverdagen og ikke de tingene vi gjerne skulle sagt til hverandre.

Fra et tre brekker du av en liten gren full av små blomster. Du sier ingenting, bare rekker meg den. En liten gren med blomster kan si så mye mer enn ord. Og en liten gren med blomster kan vare lenger enn du tror…

Med ett er rusleturen over. Vi er tilbake til der vi startet. Turen ble så altfor kort. Jeg har mest lyst til å snu, dra deg med meg tilbake, gjøre turen så mye lenger. Men jeg klarer ikke å gjøre det. Jeg klarer ikke å si det. Jeg bare ser på deg. Lenge. Og med ett legger du armene rundt meg og holder meg varsomt. Jeg legger hodet mot brystkassen din og hører hjerteslagene dine. Slik står vi. Lenge.

Så går vi hver til vårt.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag ventet vi besøk av en elektriker. Minstejenta mi lurte fælt på hva en elektriker var for noe, og jeg prøvde så godt jeg kunne å forklare.

- Jo, en elektriker er en slik som ordner med strøm og sånn.

Minstejenta så på meg med store spørsmålstegn lysende ut av øynene.

- En elektriker er en som ordner med ledninger og strøm og sånn, tilføyde jeg.

- Ledninger….? Sånn som vi bruker sammen med dynamitt?

- Eh… Ikke helt det, vennen min.

Akkurat da kom elektrikeren, og jenta mi fulgte nøye med på hva elektrikeren gjorde….. Det kunne jo være at han skulle finne fram dynamitten snart….

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når jeg stod opp i dag morres, lurte jeg på en ting. Å det var at det ville hvert interresangt å sett hvor mange feil leserne hadde klart og finne i ett inlegg. Så av nyskjerrighet så spør jeg dere: Hvor mange feil har du funet til nå?

——————————————————————————

Jeg vet at mange er utrolig opptatt av skrivefeil. Jeg vet også at mange ikke ser sine egne feil. Jeg vet også at mange skriver feil på grunn av lese- og skrivevansker. Det er ingen av dere jeg vil til livs med dette innlegget.

Jeg skriver også feil. Ordlista ligger langt unna, og slurvefeilene kan jeg overse når jeg leser gjennom innlegget før publisering. Noen ganger ser jeg ikke feilene mine før flere måneder etterpå. Noen ganger er jeg rett og slett ikke klar over at det jeg skriver er feil. Noen ganger kan jeg stusse over og/å, han/ham og de/dem.

I kommentarer er det fort gjort å skrive feil. Der kan en heller ikke gå inn og redigere etter at kommentaren er sendt. I en kommentar til Wolfsea i dag skrev jeg viste i steden for visste. Det var fort gjort å skrive feilen, og jeg kan ikke gjøre noe med det. Og for å være ærlig, så bryr jeg meg ikke så mye om det.

Å feile er menneskelig. Og jeg er kun et menneske. Er ikke du…?

Vurdert til: av 21 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

… vil jeg være en hunnbjørn!

Hvis du er bjørn kan du sove hele vintern. Før du går i hi må du spise til du kan trille.

Hvis du er bjørn føder du to barn som er på størrelse med valnøtter og det mens du sover. Når du våkner er de halvvoksne, bløte og kjempesøte.

Hvis du er bjørn, forventer din make at du grynter når du våkner. Og han forventer at du har hår på bena, dårlig ånde og overflødig kroppsfett.

Jepp, jeg vil være en bjørn!

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Å drikke en hel kanne kaffe etter klokka 21 er ikke særlig lurt. Jeg pleier ikke å tenke på det der og da, men en time og to etter at jeg har lagt meg….

Da jeg la meg, lå hunden ved siden av meg i kurven sin. Jeg fikk det for meg at hun kom til å gnage av seg bandasjen i løpet av natta, og gløttet rett som det var på øynene for å sjekke at hun ikke gjorde det. Hun hadde krage på seg tidligere, men jeg tok den av fordi hun fikk problemer med å finne en god sovestilling.

Etterhvert klarte jeg riktignok å sovne, men plutselig var det noe som fikk meg tilbake til våken tilstand. Det var en mage som rumlet. Og den rumlet så inn i granskauen. Det var ikke min mage. Det var hunden sin mage….

Jeg stod opp og sjekket skåla til hunden. Full. Jeg slo på lyset på kjøkkenet, og lokket hunden ut dit. Hunden så bare dumt på meg. Spise? Nå?? Er du ikke riktig klok, eller? Den snøftet og gikk og la seg igjen.

Det gjorde jeg også.

Men ikke magen til hunden.

Hunden min sier aldri nei takk til litt boksemat, så jeg tok hunden med meg ut på kjøkkenet nok en gang. Hun sa ikke nei takk denne gangen heller. Og så la vi oss. Igjen.

Men hva skjedde? Ingenting! Jeg ble bare liggende våken. Og klokka tikket og gikk. Til slutt stod jeg opp igjen.

Stua var iskald, og jeg fant ut at jeg ville fyre litt. Ikke det at jeg pleier å fyre midt på natta, men det er frost og snø ute. Det var bare det at det var tomt for ved…. men det var mer ved i garasjen. Så i natt – mens dere forhåpentligvis lå og drømte deres søteste drømmer – var jeg i garasjen og hentet ved. Nærmere bestemt klokka tre. Jeg satser på at naboene sov…

Lurer på hvor mange som har fått med seg at lysene har gått på og av i både stuen, kjøkkenet og garasjen i løpet av natten…. Bryr jeg meg..? Nei! Får jeg ikke sove, så får jeg ikke sove!

Nå er stua omsider varm, og jeg er omsider veldig trøtt. Senga er derfor neste stoppested. Jeg har nemlig hørt sterke rykter om at det er en dag i morgen også…….

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hunden min har det ikke så greit for tiden. Først tråkket den på et glasskår på torsdag. Så røk den i tottene på en annen hund og ble bitt på fredag. Lørdag kastet den opp halve dagen, og søndag begynte den å bli hoven ikke så langt fra bittstedet. Det så omtrent ut som om hunden hadde fått kusma.

I dag dro jeg derfor direkte til dyrlegen da de åpnet. Hunden ble undersøkt, og dyrlegen mente hun var hoven i ene spyttkjertelen. Det var visst ganske vanlig at spyttkjertlene hovner opp etter å ha fått seg en smell. Jeg skulle bare se det an, og samtidig fortsette antibiotikakuren.

Jeg tror hunden min var overlykkelig over å forlate dyrlegen uten å ha bli stukket i eller skjært i! Det har vel aldri hendt før. En annen kunde skrattlo da hun så at hunden min ikke kunne komme seg fort nok ut fra dyrlegen. Hunden min åpnet dørene selv og jeg hang etter på slep….

Men vet dere hva? Dyrlegen tok ikke fem flate øre for undersøkelsen i dag! Det kaller jeg service!

Vurdert til: av 21 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Akkurat nå begynner det å bli litt nok.

På torsdag tråkket hunden min på et glasskår. Hun går nå rundt med en flott grønn bandasje og en blå sokk på baklabben. Bandasjen må skiftes og såret renses en gang til dagen. Og hun er ikke helt innstilt på dette for å si det slik. For tiden er mennen min borte, så jeg kunne hatt bruk for en 2-3 ekstra hender. En skulle visst virkelig vært blekksprut.

Fredag skulle jeg skjære bort en klump jeg har på øyelokket. Resultatet er at jeg ser ut som jeg har vært i en skikkelig slosskamp. Øyet er rødt og hovent, og jeg våkner med øyet gjenklistret av puss og blod.

Fredag kveld fikk jeg besøk av ei venninne som har en rhodesian ridgeback. Hundene hadde ikke sett hverandre på mange år, og var ikke helt samstemte for å si det mildt. Det gikk egentlig forholdsvis greit, helt til den andre hunden stupte ned i matfatet til min hund. Resultatet var at min hund fikk et bitt ikke så langt fra munnviken. Her er det ikke kjæledyrlegevakt i helgene, så vi renset og plastret etter beste evne. Såret burde nok vært sydd, men så langt ser det ut for at såret har lukket seg og det går bra.

Venninna mi og jeg gikk på kino. Vi stengte min hund inne på soverommet, og hennes hund var i resten av huset….. Grunnen til det er at hennes hund har lært seg til å låse opp vanlige vrilåser, så vi kunne ikke ha henne i gangen der jeg pleier å ha min hund…. Da vi kom hjem igjen haddde hun klort på en del dører. Min hund har klort på noen av disse dørene fra før av. Hun har klort nedenfor håndtaket… Den andre hunden klorte på oppsiden. I tillegg klarte rhodesianen å komme seg ned i kjelleren og klore opp kjellerdøra. Den har nå fått seg et strøk med maling…

Lørdag dro jeg og hentet ungene hos mamma. Eldstejenta var ute og lekte, og da hun kom inn dørene viste det seg at hun hadde fått elveblest i fjeset og litt rundt på kroppen…. Heldigvis roet utslettet seg til hun skulle i et barneselskap, men på kvelden blomstret det opp igjen. Hun har det i dag også.

I tillegg ble hunden min dårlig i går. Hun kastet opp en rekke ganger gjennom hele dagen i går. Jeg tror hun reagerte på antibiotikakuren hun går på.

I dag er det altså søndag. Jeg har et hoven øyelokk. Eldstejenta har elveblest på beina. Hunden har bandasje på kjaka og ene baklabben. Det trenger ikke å skje noe mer i dag. Det holder nå.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det å gå tur med hunden nå som mannen min er borte på jobb, er ikke så enkelt. Selvfølgelig kunne jeg ruslet noen korte turer rundt i nabolaget sammen med ungene, men for en aktiv fuglehund er det rett og slett ikke nok.

I ettermiddag fikk jeg plassert ungene hos noen venner, slik at jeg kunne gå en times tur med hunden. Jeg gikk en runde som jeg sjelden går, da en venninne ringte. Selvfølgelig blir jeg da mer opptatt av å prate med henne, enn å kikke etter glasskår på bakken….

Plutselig ser jeg at hunden begynner å halte. Bakken er med ett full av blod. Jeg avslutter samtalen fortere enn svint, og prøver å finne ut hvor alvorlig skaden er. Men i mørket er ikke dette så enkelt. Jeg får viklet en hundepose rundt foten på hunden og klemmer hardt rundt labben mens jeg bærer med meg hunden. Jeg befant meg da like nedenfor svigerforeldrene mine, så jeg bar hunden med meg dit.

Etter at jeg har fått med meg svigermor og hund hjem, blir det en rask runde for å få hjem unger. Svigermor passer ungene, og jeg kjører til dyrlegen. Der ankommer vi en halv time før stengetid.

Etter en rask undersøkelse, mener dyrlegen det er best å sy noen sting. Kuttet er mellom tredeputene, så såret vil få problemer med å gro dersom det ikke blir sydd.

Hunden får en sprøyte, og jeg klapper hunden til den sovner…. Da de skal barbere bort pelsen mellom tredeputene, viser det seg at hunden er ekstremt kilen Foten rykker til gang etter gang, og vi har problemer med å holde foten i ro selv om hunden er langt inne i drømmeland.

Dyrlegen syr til sammen fire sting. Et sting inni såret, og tre ytre sting. Hun blir bandasjert, får en flott sokk på foten sin og rusler på skjelvende ben ut av dyrlegens kontor…..

Da vi kommer hjem, er ungene helt oppskjørtet over situasjonen. Minstejenta sier at dette må hun fortelle om i barnehagen neste dag. Eldstejenta vil skrive brev og tegne tegning til hunden. Hun vil også sove sammen med hunden i stua… Men det var ikke mor helt enig i. I alle fall tok det lang tid før ungene sovnet i kveld.

Så nå ligger hun her i kurven sin. Ser gang på gang forundret på den flotte sokken hun har på labben og ser på meg med de største jeg-synes-synd-på-meg-selv-øynene i verden…

Helga kommer til å bli litt roligere enn hva hun og jeg hadde tenkt. Det blir ingen lange turer før over helga en gang. Og da blir det med sokk på ene baklabben….

Dagens oppfordring: Pant glassflaskene dine eller ta dem med deg hjem! Ikke sleng dem fra deg ute! Det skal nemlig ikke store glasskåret til for å skade en av våre firbente venner….

Vurdert til: av 14 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lykke er….

å kunne se opp på stjernehimmelen…

og stå helt stille….

og bare se…

Lykke er….

å løpe barbent…

gjennom sommergresset….

kjenne stråene mellom tærne….

Lykke er…

å sitte på bryggekanten….

plaske med tærne i det lunkne vannet…

mens en spiser reker og drikker vin…

Lykke er….

å få gjøre…..

alt dette….

sammen med den en elsker…..

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det snakkes mye om kosthold og slanking for tiden. Januar er nå tross alt høytid for dette hvert eneste år. 1. januar våkner halve befolkningen opp med dårlig samvittighet. De har forsynt seg godt i jula, og med ett går det opp for dem at de må tilbake til "bikini-figuren"…. Det blir jo sommer en gang, og da må de være klar til å stille lettkledd på stranden.

Når sant skal sies, så er det ikke bare den ene eller de to kiloene som kom på i jula som folk strever med. Det kan være de 10-20 kiloene som de la på seg i løpet av de siste årene…. Men dette skal det gjøres noe med 1. januar. Ikke ellers i året.

Her en dagen så jeg litt av en dokumentar om en som skulle spise MacDonaldsmat i en hel måned for å se om det var skadelig for kroppen. I en måned spiste han alle måltider på MacDonalds. Hva skjedde? Jo, han la på seg 11 kilo. Kolesterolnivået gikk til himmels og kondisjon og form gikk ned til et absolutt bunnnivå. Han følte seg trøtt og uopplagt. Det tok flere måneder å rette opp i de medisinske problemene, og kiloene brukte han nesten et helt år på å få bort igjen.

Samme kveld som dokumentaren ble sendt, spiste vi kveldsmat fra MacDonalds. Det var tross alt lørdagskveld. Lettvint og greit, ungene elsker det, og så får de en leke med på kjøpet. Denne gang var det Furby. Men er det sunt? Absolutt ikke. Og om jeg fikk dårlig samvittighet etterpå?

Jeg syntes det var helt greit å unne seg noe godt – helt til jeg hadde sett dokumentaren……

Vi hører støtt forskjellige "matprofeter" som mener at deres kosthold og diett er den eneste rette vei til smal figur og fullkommen lykke. Jeg er nå ikke så sikker på det. Jeg tror måtehold og variasjon i kostholdet er en nøkkel til et lettere liv.

Jeg er ingen sylfide. Langt i fra. Jeg har mine kilo, mine valker og min dårlige samvittighet. Jeg tenker ikke bare på dette i januar. Jeg tenker på dette hele året. Problemet mitt er vel kanskje at jeg tenker mer enn hva jeg gjør noe med det…

Selvfølgelig kunne jeg gjort store endringer i kostholdet. Jeg kunne spist mer grønt og mindre fett og sukker. Og slik blir det nå i de periodene som mannen min er borte på jobb. For da er det jeg som bestemmer menyen.

Å legge om kostholdet i en familie der gubben kunne spist Grandiosa og BigOne til frokost, middag og kvelds, og ungene elsker hamburger fra MacDonalds er ikke direkte enkelt. Men det går an. Og akkurat nå vet jeg at det blir i alle fall to uker til neste Grandiosa-pizza eller neste MacDonaldshamburger.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har lyst til å bytte yrke. Det er ingen hemmelighet. Tankene har gått i spinn i det siste om hva jeg kan brukes til. Foreløpig har jeg ikke kommet fram til noe som helst, og de stillingene som er utlyst er omtrent umulige for meg å søke på.

Så hva kan jeg brukes til…? Eller hva kan jeg…?

Jeg synes selv jeg er flink i engelsk. Jeg har utdannelse i engelsk, og kunne derfor tenkt meg å bruke engelskkunnskapene mine til noe annet enn å lese engelskspråklige bøker….. Hva med å oversette engelske tekster…?

Men hvordan i alle dager blir en oversetter…? Det sitter jeg og lurer på akkurat nå. Noen som kan hjelpe meg?

Vurdert til: av 22 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det gikk akkurat opp for meg at på lørdag var det akkurat et halvt år siden jeg la ut mitt første innlegg. Bloggen ble opprettet en stund før det, men det første innlegget ble lagt ut i juli.

Jeg visste vel ikke helt hva jeg gikk til da jeg logget inn her første gangen. Hadde tidligere hatt en blogg på sol uten at det ble det helt store. Der var det få lesere og dermed få kommentarer. Selv om antall kommentarer egentlig er helt uvesentlig, er det likevel godt å få tilbakemelding på det en skriver.

Selvfølgelig kunne jeg nå fortalt dere hvor mange kommentarer og hvor mange sidevisninger jeg har fått i løpet av disse månedene. Men for å være helt ærlig – hvem bryr seg egentlig om det…??

Mange ganger har jeg tenkt at nå er det nok. Tida jeg bruker på bloggen kunne helt sikkert med fordel vært brukt på helt andre ting. Men jeg klarer aldri å forlate bloggen ser det ut for. Så jeg blir her. Inntil videre.

Så hva har et halvt år på vgb gitt meg…? Det har gitt meg nye venner. Nye perspektiv. Mange gleder…. men samtidig også noen frustrasjoner. Det har ført med seg latter og tårer. Jeg har vært med på avskjeder og velkomster. Jeg har sett bloggere forelske seg eller bli uvenner. Jeg har sett provokasjoner og krangler. Jeg har sett klemzer og smasker… men selv gir jeg kun en klem til noen få.

Så til alle dere der ute: Takk for at dere gjør vgb til det den er!

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Min nærmeste nabo er en av de aller beste naboer jeg noensinne har opplevd

Hun er varm og god, full av omtanke for naboer og venner. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger hun har hjulpet meg med et eller annet. Hun har passet unger for meg, hun har hentet unger for meg når det har knepet på. Når vi har dratt på ferie er det hun som har hentet post og vannet blomster.

Dessverre har det vært vanskelig å gjøre gjengjeld for meg, for i nabohusene bor svigerfamilien hennes. Hun har alltid noen i slekta som kan stille som barnevakt, som kan hente post og vanne blomster.

Da hun kommenterte sjalet som jeg strikket før jul, øynet jeg en sjanse, og strikket et akkurat likt sjal til henne. Jeg var bortom henne på julaften, passe nok sent til at jeg visste at hun ikke rakk å kjøpe noe til meg…. Poenget var jo å gjøre noe for henne som gjengjeld for alt hun har gjort for meg.

På fredag kom hun med en nydelig bukett med tulipaner….. som takk for sjalet………

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har vunnet masse penger! Og jeg er helt overlykkelig!!! Sjekk denne mailen!

_________________________________________________________

Email Ballot Millenium Centre.
Computer Balloting E-mail Award
Rodendo Filipina 65,Madrid.

We are pleased to inform you that as result of our recent lottery draw
held on the of 2nd January 2007. Your e-mail address attached to
(1)Ref. Nº: ESM/WIN/008/05/10/MA,(11) Batch. Nº:
EULO/2907/444/908/06.(¡¡¡) Lucky No: 10-23-44-72-80
(iv) Serial No: MUOTI/82536 (iv) Serial No: MUOTI/82536.

Which consequently won the lottery in the second category. You hereby
have been approved for a lump sum pay out of US $ 950,000.00. (Nine
HundredAnd Fifty Thousand United State dollars. PAYABLE IN CASH

All participants were selected through a computer balloting system
drawn from Nine hundred thousand E-mail addresses from Canada,
Australia, United States, Asia, Europe, Middle East, (Africa office)
and Oceania as part of our international promotions program which is
conducted
annually.This Lottery was promoted and sponsored by a conglomerate of
some multinational companies to promote the use of internet around the
world.

You must contact the appointed agent with your Full Names, Contact
Please quote your reference, batch and winning numbers which as well
your full name, address and telephone number .We advice all winners to
keep this information confidential from the public until your claim is
processed and your prize released to you. This is part of our security
protocol to avoid double claiming and unwarranted taking advantage of
this programme by non-participant or un official personnel.

Note, All winnings must be claimed with 30 days from this notification
otherwise all funds will be returned as Unclaimed.

Congratulations once again on your winnings!!!

Important WARNING!!!

Do not reply to this box, all reply should be forward your claim agent below,
************************************************
National Agency
Dr Philip weeks
E-mail:nationalagencias@aim.com
****************************************************
Your email address has brougt to you this unexpected luck.

National Agency
E-mail:nationalagencias@aim.com
*********************************************
Ms.Anna Maria Blanco.
Program assitant.

Note:This year lottrey promotion was sponsor by MICROSOFT COOPERATION AND ITOCHU
corporation ltd, Suitan of brunel.

____________________________________________________

950 00$ er nesten 6 millioner norske kroner….

Tenk at en kan vinne sååååå masse penger ved bare å ha en e-mail-adresse…. Det er jo nesten for godt til å være sant………………………!

Forresten… Det står jo at jeg ikke skal offentliggjøre gevinsten….. Det var dumt. Og jeg som bare hadde så lyst til å dele lykkerusen min med dere….

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mamma….

Jeg hører jo noe er galt! Du sier det uten å si det. Jeg hører det nemlig på stemmen din.

Jeg hører du sliter.. Jeg hører du er nedfor og helt på gråten. Du tror jeg ikke hører hvordan du svelger og svelger… Hvordan du skjelver i stemmen.

Spør jeg deg hva som er galt, så blir du bare sur. Du legger heller på enn å innrømme at du strever med noe.

Hvorfor slipper du meg ikke til….? La meg forstå hva som er galt i steden for å måtte være frustrert over å ikke kunne hjelpe!

Hvorfor bare ikke fortelle meg? Husk at delt glede er dobbel glede og delt sorg er halv sorg…….

Jeg vil så gjerne hjelpe deg….

La meg være der for deg, mamma.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kalde fakta om selvmord:

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det siste året har vært tøft for meg for mange måter. 2007 byr også på en del utfordringer for min del.

Det er da det er godt å ha gode venner

En venninne var innom med intet mindre enn et helt tre. Et lykketre. Eller for å være mer nøyaktig – en Lykkekastanje.

Se på stammene… De er flott flettet sammen.

På et lite kort som fulgte planten står det at det er en plante fra Midt- og Sydamerika. Gamle planter kan få frukter, og i disse fruktene er det spiselige frø. Planten tåler direkte sol og foretrekker mye sol. Den kan gjerne tørke ut mellom vanningene. Eller som venninna mi sa: "Dersom du tar livet av denne planten er du jammen god! For denne planten overlever omtrent alt!"

Men best av alt likte jeg den siste linja på kortet på planten:

Hopefully this plant will bring enjoyment and pleasure into your house.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Minstejenta begynner å få litt mer krefter nå

I går sovnet hun i åttetiden, men våknet ved midnatt. Heldigvis sovnet hun igjen etter en times tid… og sov en stund… helt til 12.20. Snakk om å sove lenge!!

Hun har vært blid som en sol i dag, og hun har spist!! Jeg forer henne med pølse i brød til både frokost og middag.. For når jentungen ikke har spist ordentlig siden før jul, så er jeg litt desperat! Hun er blitt så tynn… eller knærne er blitt så tykke… alt ettersom.

Hun satte seg også til å male i dag. Til jul fikk hun noen flasker med maling fra IKEA, og disse klemte hun ut på papptallerkener. Først malte hun noen flotte malerier….og så fant hun ut at hun skulle male papptallerkenene. "Se mamma! Se på denne kuuule fargen", jublet hun mens hun blandet og styrte på. Så gikk jeg i vaskekjelleren. Da jeg kom opp igjen hadde hun malt noe helt annet….

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvis eg ber på mine kner,
hvis eg love deg solskinn og strålande ver.
Hvis eg gir deg alt du vil ha,
vil du då bli glad, vil du då bli glad.

Du søte, lille jenta mi.

Så tynn du har blitt.

Så blek, så tander….

En skygge av deg selv.

Hvis eg love og ver snill
hvis du alltid får lov til og gjør så du vil,
hvis eg gir deg alt du vil ha
vil det då bli bra

Denne jula har tatt veldig på.

Å være syk er ingen spøk.

Dagene har du sovet feberhet på sofaen.

Nettene har du hostet deg gjennom,

så både du og jeg har vært nokså trøtte de siste ukene.

Du sitte der og seie ingenting
eg blir snart galen virre rundt i ring,
Hvis du ikkje ler snart blir eg fortvila,
ka kan eg gjør for og få deg te å smila.

Nå er feberen borte. Men ikke hosten.

Var hos legen på ny i dag….

Du fikk ny medisin som skulle stille hosten…

så du kunne få sove om natta…

så du kunne samle krefter og få matlyst.

Nå har eg gjort alt det går an og gjør.
Håve e varmt og hjerta blør
du skjemme meg ut eg e klar te å deala,
for du e kjent for å få folk te å smila.
Du har det så fælt eg har lyst å brøla
det e feigt at unga kan bli så forkjøla

Skynd deg å bli frisk, jenta mi!

(Alt Du Vil Ha – Bjørn Eidsvåg)

Vurdert til: av 16 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når skal egentlig jula ryddes bort?

Jeg rydder bort jula 13. dag jul, nærmere bestemt 6. januar. For meg er dette nesten ufravikelig. Juletreet skal bort denne dagen. Selvfølgelig har det skjedd at jeg er alt for sliten den dagen, slik at jeg har drøyd det noen dager til nærmeste helg. Tidligere enn 13. dag jul kan jeg ikke rydde bort julepynten…. Kanskje jeg er litt tradisjonsbunden på dette området…

Jeg vet jo at noen rydder bort jula 20. dag jul, altså 13. januar. På det tidspunktet har selv jeg fått nok av jula….

Et år hadde jeg forresten bestemt meg for å kjøpe nye kjøkkengardiner etter jul. Julegardinene skulle derfor ikke tas ned før jeg hadde kjøpt nye gardiner. Problemet var bare at jeg… eh…. fant ingen. Ikke før i mai…. Heldigvis har jeg blå julegardiner, så det var ikke så synlig for naboene at jeg ikke tok dem ned… tror jeg…

I dag har jeg sett her på bloggen at noen allerede er i god gang med å fjerne jula. Jeg kan godt forstå at juletrær som har flere nåler på gulvet enn på grenene kastes ut. Det har jeg selv gjort enkelte år. Det er derfor jeg nå har edelgran…. Men resten av julepynten…?

Jeg er juloman. Selverklært sådan. Juletre og julepynt fjernes lørdag. For da er det 13. dag jul.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende