av
in mandag, desember 4th 2006 Lagret under:
Diverse Stikkord:
Diverse
Mamzen kalte sin hund Pengesluket. Jeg spurte henne aldri hvorfor, men jeg kan så alt for godt tenkte meg til det…
Jeg har også et firebent pengesluk. Hun har kostet oss dyrt opp gjennom de årene vi har hatt henne. Hun nærmer seg nå ni år, og hun har satt sine spor i både hjerterom og husrom….
Det første som skjedde da hunden kom i hus, var at svigers kom på besøk med sin hund. Da 55 kg voksen hund skulle leke med 4 kg valp, ble det dype kloremerker i parketten. Og da mener jeg virkelig dype merker. Hunden vår har aldri klart å sette så dype spor i parketten.
Hun har også knust et vindu. Jeg hadde akkurat vasket gulvene, men fikk en telefon før jeg rakk og rydde bort vaskekost og bøtte. Hunden vår klarte det mesterstykket å løpe ned vaskekosten, slik at den kom rett igjennom ruta. Du kan si det slik at den telefonsamtalen ble kjapt avsluttet.
Da valpen var et halvt år gammel, fikk vi eldstejenta vår. Hun hadde jo vært midtpunktet fram til da, og ble vel kanskje litt sjalu…. Måten hun viste det på var å stikke av med klesplaggene til jentungen og tygge av knappene. Det var spesielt kjekt med hjemmestrikkede jakker fra slekt og venner……. *sukk*.
I samme periode klarte hun også å tygge i stykker en tannskinne til en verdi av kr 800,-. Det ble det gråt og tenners gnissel av. Bokstavelig talt. Tannlegen mente nemlig jeg trengte tannskinna fordi jeg gnisset tenner om natta…
Dukkene og lekene til ungene har heller ikke gått klar. To dukker mistet venstre hånd, og andre leker ble også glatt tygget i stykker. Hvorfor tygge på tyggeben og griseører når vi hadde så mange andre kjekke ting å tygge på?
Hun tygget også bort hjørnet på stereobenken.
Dørene her i huset må sparkles og males snart. Egentlig burde jeg gjort dette for lengst, for nå ser vi innmaten i den ene døra. Men hun klorer hele tiden på dørene, så da må jeg jo male over annenhver helg eller noe i den dur. Vi har derfor funnet ut at vi venter til vi ikke har hunden mer, og så skifter vi heller ut alle dørene i huset. I og med at huset nå nærmer seg 30 år, så er jo ikke det så unaturlig å skifte dem. Vi hadde kanskje gjort det uansett om vi hadde hund eller ikke. Ytterdøra ser heller ikke ut… Den er oppklort på både innsida og utsida. På grunn av dørene ser det utrolig shabby ut her, så jeg lurer av og til på hva besøkende tror…
Også dynetrekk og laken har vært en utgiftspost her i huset. Hunden har ikke lov å ligge i senga vår, men iblant glemmer vi å låse soveromsdøra, og da rer hunden opp for oss. Nå for tiden er det helst laken som går, for hun graver når hun skal legge seg. Da hun var liten tygget hun jo mer, så da tygget hun hull i putetrekk og dynetrekk. Mye av det har jeg lappet, men det ser jo ikke like vakkert ut….
Utenom dette har det gått noen blomsterpotter og en lampe.
Med både hund og katt i hus, så blir det mye støv og hundehår. Det må støvsuges hver eneste dag, men likevel føler jeg at hybelkaninene flykter over gulvet rett som det er. Jeg har nå lært meg at jeg ikke skal gå innom en elektrisk forretning uten å kjøpe nye poser til støvsugeren.
Dette var bare de negative sidene ved å ha hund. Men de positive sidene veier opp for det til gangs! Hun er en dyktig jakthund (også i fluejakta), hun er en god turkamerat og min manns kjæreste. Hun er et kjært familiemedlem, og hun vil bli sårt savnet den dagen hun er borte.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
av 12 lesere
