Nå er jeg litt lei.
Bare litt.
Er litt lei av å føle at jeg er omgitt av negativ energi.
Denne høsten har det vært litt sånn at alt som kan gå galt går galt.
I dag røk oppvaskmaskinen.
Nå er jeg litt lei.
Bare litt.
Er litt lei av å føle at jeg er omgitt av negativ energi.
Denne høsten har det vært litt sånn at alt som kan gå galt går galt.
I dag røk oppvaskmaskinen.
….da mannen min og ungene var ute og kjørte en tur i går. Først poff, og så singeling.
Det var bakruta på bilen sm eksploderte. Glassbitene haglet gjennom bilen, og ungene fikk helt panikk. Heldigvis var det stasjonsvogna, så glassbitene havnet stort sett i bagasjerommet. Hadde dette skjedd med min bil, så ville glassbitene haglet over baksetet og en liten hattehylle.
Ungene var fortsatt helt hysteriske da de kom hjem med bilen, men de var ivrige etter å være med og rydde opp. Skal si en bakrute i biter veier en del….
Håper vi får dette på forsikringen. Det har vært nok biltrøbbel og verkstedregninger for vår del i høst.
Utpå ettermiddagen gikk jeg og kjøpte en bukett roser til mannen min. Jeg syntes han fortjente dem…

Jeg var innom en blomsterforretning i dag. Skulle kjøpe blomster i forbindelse med en fødselsdag. Foran meg i ved kassen stod en ung mor med to jenter på sånn ca 3 og 5 år……
- Mamma! Skulle ikke vi kjøpe blomster?
- Jo, vi har kjøpt blomster nå.
- Men mamma, vi skulle jo kjøpe blomster til pappa!
- Ja, vi har kjøpt blomster til grava til pappa nå.
Hun bak disken og jeg vekslet blikk…. Og jeg tror vi tenkte de samme tingene….
Det å bli alene med ansvaret for jentene mine er noe av det jeg frykter mest….
For en tid tilbake, skrev jeg et innlegg som jeg kalte Å ta selvmord er egoistisk. I forbindelse med dette innlegget la “Børge” inn en kommentar som jeg syntes hadde så mange tankevekkere at jeg har lyst til å la flere lese det. Det han skriver virker gjennomtenkt, så jeg velger derfor å legge ut kommentaren hans i sin helhet. Siden “Børge” ikke er en innlogget blogger, har jeg heller ikke mulighet for å spørre ham direkte om å få lov til dette. Håper “Børge” kan tilgi meg for dette.
“Det mest egoistiske av alt er folk som sier at det er egoistisk å ta sitt eget liv. I dette utsagnet ligger det en mening om at andre, hvis liv er totalt meningsløse for dem selv, skal fortsette å leve dag ut og dag inn, år etter år, slik at DU kan føle deg bedre med deg selv. Det er toppen av egoisme, spør du meg, ihvertfall langt mer egoistisk enn å ta sitt eget liv.
Tenk deg at du våkner opp hver bidige dag i flere år med skuffelse over at du i det hele tatt er våken til en ny dag. Du har hverken krefter, evner eller motivasjon til å gjøre det som det moderne samfunnet krever av deg, gå på skole, gå på jobb, betale regninger. Sakte men sikkert blir du en taper, for du klarer ikke å holde tritt med samfunnet rundt deg. Alle andre utvikler seg, mens du stagnerer. Livet går kun en vei, nedover, og du begynner å kjenne deg selv igjen i diverse skrekkhistorier du har hørt….plutselig er det kanskje ikke så usannsynlig at du kommer til å ende opp som den bygdetullingen som du aldri forstod tidligere i livet.
Samtidig dømmer samfunnet deg utifra hvor vellykket du er, og tar ikke hensyns til dine “skavanker”. Vel, klart at hvis du har mistet en arm i en ulykke så er det ingen som foventer at du skal fullføre f.eks. medisin-utdannelsen din. Men hvis du er syk i sjelen, så er det ingen som kan se det og dermed ta hensyn til det. Ikke kan du opplyse noen om det heller, for da virker det som om du prøver å unnskylde din egen situasjon, som du tross alt er ansvarlig for selv, uansett hva som måtte feile deg.
Jeg har ihvertfall smakt på livet både som vinner og taper, og de to livene man fører da kan ikke engang sammenlignes. Når du er en vinner, så medfører også det at folk ser gjennom fingrene med dine feil og mangler. Hvis du er flink å spille piano, og er i en livssitusjon hvor dette er relevant, så vil folk flest drite i om du er en smule sprø og forvirret. Ikke minst så tilgir du også dine egne feil.
Men hvis du derimot befinner deg i en situasjon hvor du er den dårligste, enten det er som student eller arbeidstaker, så blir det med engang så utrolig mye press på din personlighet, du må begynne å kompensere for dine manglende evner med å være et bedre og mer komplett menneske. Da kan du f.eks. ikke være glemsk eller forvirret, for det vil i denne situasjonen være svært negativt…du er både udyktig og glemsk. Det er milevis fra det å være dyktig, MEN glemsk.
En annen ting som vellykede og glade mennesker ikke kan fatte og begripe, er den enorme skyldsfølelsen som stadig henger over deg når du er deprimert. Du følger deg skyldig p.g.a. alle tingene du ikke får gjort, du føler deg skyldig for at du er deprimert når tross alt milioner av mennesker har det langt værre enn deg. Du vil noen ganger lure på om du i det hele tatt er deprimert, eller om det bare er noe du forteller deg selv for å dekke over at du er lat. Du vil kanskje legge deg selv for hat, over slike ting.
Det er et kinesisk ordtak som sier noe slik som: “Vær streng mot deg selv, men mild mot andre”. Dette er noe som kan strekkes uhyre langt når man er deprimert, ikke minst fordi det finnes så utrolig mye å å være streng mot seg selv over…du får jo ingenting gjort.
Og sånn baller det på seg til livet blir en fullstendig overveldende oppgave. I tillegg så ligger det også med at deprimerte mennesker ser verden klarere enn f.eks. optimister. Det betyr at ting som du begynner å tenke som deprimert, er ting som du aldri kan bli kvitt, fordi det er helt riktig det du tenker. Du får øynene opp for en del fakta som du egentlig ikke skal tenke på. F.eks. ting som at den grunnleggende kraften i alt liv er ‘egoisme’. Slike og andre kyniske fakta om virkeligheten kan du aldri bli kvitt i det øyeblikket du har latt deg overbevise om det.
Så da er det for svarte også ingen veg tilbake, hvilket bringer meg tilbake til det som jeg ville si opprinnelig, nemlig at folk som forventer at du skal leve ditt meningsløse og ikke-stimulerende liv slik at de skal kunne være lykkelige og slippe å ha triste ting rundt seg, DE er egoister.”
jeg drømte om deg i natt.
drømte at du var her
jeg drømte at årene har stått stille
at du var fortsatt min
i drømme kan allting skje…
jeg drømte om de tingene vi gjorde,
de tingene vi sa,
om de drømmene vi hadde
om hånden min i din
i drømme kan allting skje….
jeg drømte om lapper og koder
om hemmelige ting
jeg drømte om et rom
om klokkeslett og tall
i drømme kan allting skje….
jeg drømte om den smerten du følte,
den smerten jeg forårsaket
jeg drømte om kulden jeg plutselig følte
om ordene jeg sa.
i drømme kan allting skje….
jeg drømte jeg sa unnskyld
men det var bare i drømme………
Jeg var hos legen i dag. Det var egentlig en ganske uskyldig filleting – en øyebetennelse som aldri vil gå over. Venstre øyelokk ser ut som om det har vært i slosskamp, rødt og hovent som det er. Nå turde jeg ikke gå med det mer, så jeg måtte bare krype til korset og komme meg til lege.
Fastlegen min hadde ikke time til meg i dag, derfor havnet jeg hos en Dr. Insane som jeg aldri har truffet på før. For det første så mente han at jeg ikke var riktig vel bevart som hadde ventet så pass lenge før jeg oppsøkte lege.
Da jeg hadde hilst på legen og han hadde konstatert at jeg ikke var riktig vel bevart, så sier han plutselig: "Se hva jeg kjøpte i dag!", og slenger et cd-cover bort til meg. Navnet på artisten husker jeg ikke i farten, for meg var dette et totalt ukjent navn. I tillegg kunne jeg konstatere at artisten var kjent lenge før jeg ble påtenkt.
"Dette høres omtrent ut som parodi, altså!", sier han og taster litt på pc’en sin. "Nei, forresten… Du bare MÅ få høre litt!", sier legen videre og setter på cd-spilleren. Og jeg må si meg enig – det hørtes ut som parodi. Dessuten må jeg innrømme at det ikke er hver gang jeg er hos en lege som spiller musikk for meg, så jeg finner hele situasjonen litt absurd.
Legen min klukker og ler litt for seg selv, tar meg med inn på et annet rom og kjører en sprøytesak inn i øyelokket mitt. Han prøver å se om han kan få ut litt av betennelsen, men får ikke noe ut.
På vei ut av døren til min cd-spillende Dr. Insane, får jeg beskjed om å sende inn neste pasient. Jeg gjør som jeg får beskjed om, og sier i fra til nestemann. "Slo han deg?" spør nestemann halvt i spøk. "Ja, ser du ikke det?", svarer jeg og tørker bort blodet som renner fra øyelokket mitt……
Alle ovnene stod av da jeg kom hjem i dag. Brrrrr!!! Trillet en oljeovn inn på kjøkkenet og lukket alle dører mens jeg laget middag.
Tror jeg er ekstra frostig i dag, at det ikke bare er gradestokken som gjør utslag. Jeg blir alltid litt frostig når jeg har sovet dårlig. Det ble under tre timer søvn i natt. Hadde stilt inn klokka på 05.45 i morges, og siste gang jeg gløttet bort på den før jeg sovnet viste den 02.55….
Selv om jeg har sovet dårlig, gikk dagen uventet bra. Føler meg ikke så trøtt som jeg trodde jeg ville, men mistenker at jeg kommer til å kjenne det i morgen. Best å komme meg ekstra tidlig til sengs i kveld.
Nok om søvn.
Nå har jeg krøllet meg sammen under et pledd på sofaen (selvfølgelig med laptopen på fanget – can’t live without it…. ), det spraker i peisen, har tent levende lys rundt omkring i stua og har kokt meg kakao
Noen som har det bedre enn meg – akkurat nå…?
Det er natt.
Det er natt til mandag.
Jeg sover ikke.
Har prøvd i flere timer. Søvnen lar vente på seg.
Er usigelig trøtt og samtidig lys våken.
Har vridd meg fram og tilbake. Prøvd 47 forskjellige liggestillinger.
Tankene mine vandrer rundt og rundt i labyrinter uten mål og mening.
Jeg gruer meg til morgendagen.
Jeg kommer til å være umåtelig trøtt.
Å være trøtt i en jobb som suger ryggmargen ut av meg er ingen god kombinasjon.
Jeg vil sove… sove nå…. sove lenge…..
I alle fall til vekkerklokka ringer om fire timer……..
…. sa min bestemor i går. Hun hadde hørt det på tv.
- En er visst bare forelsket et år eller to. Så det må være noe galt med meg. Er fortsatt forelska, jeg, sa hun og kikket smilende bort på min bestefar.
Mon tro om jeg fortsatt vil være forelska i mannen min når vi har vært gift i 56 år?
I dag var det min tur til å sove lenge….
Mannen min og eldstejenta skulle på sjøen og sette teiner, og var derfor i full sving på kjøkkenet med frokosten da jeg hører at minstejenta går inn i stua.
- PAPPA! Hunden har bæsja!
Å nei! Tenkte jeg. Dro dyna over hodet og håpte at ting ville forsvinne uten min medvirkning.
- PAPPA! Hunden har bæsja i sofaen!! TO plasser i sofaen!
Jeg begravde meg enda lenger inn i dyna.
- PAPPA! Hunden har bæsja i stolen!
- HVA?!?! Jeg hører mannen min si noen mindre pene ord som jeg ikke skal gjenta her. Hører at han begynner å reise seg fra kjøkkenbordet.
- PAPPA! Hunden har bæsja på gulvet!
- MAMMA!! Hunden har bæsja i sofaen, stolen OG på gulvet!
Jeg måtte til pers. På med morgenkåpe og fram med vaskebøtta. Jeg har opplevd bedre morgener. Værre morgener også.
Og for å utdype det med værre morgener… Jeg våknet en gang av telefonen en tidlig morgen, og stormet ut i stua…..der jeg ble stående i et nytt, mykt, varmt og brunt vegg-til-vegg-teppe… Hunden hadde fått magesyke om natta, og det var den som hadde sørget for å legge nytt vegg-til-vegg-teppe i stua. Jeg ble hjemme fra jobb den dagen, og jeg har vel aldri brukt så mye vaskemidler på en eneste dag noensinne. Dette var den forrige hunden vår. Har aldri opplevd at den vi har nå har hatt magesyke på denne måten før.
Bare for å si det. Jeg har stoffsofa. Ikke skinnsofa. Håper jeg får bort lukta før jul….
Jeg har oppnådd litt selvinnsikt i dag. Min form for rydding er lite effektiv. Den innebærer alltid ommøblering av en eller annen sort. Jeg forstår derfor hvorfor mannen min flykter når jeg nevner at vi bør ha en stor ryddeaksjon i alle rom….
Egentlig ville ryddinga vært mye enklere og effektiv uten denne ommøbleringa mi hele tiden. Huset ville sikkert vært mye ryddigere også.
Denne ommøbleringa mi trenger ikke å innebære total ommøblering av stua. Det kan være så enkelt at jeg ser at det hadde vært mye lurere å plassere vaskeklutene i en annen hylle på badet. Eller at dukene bør bytte skuff i veggseksjonen.
Jeg ser alltid slike lure løsninger, ting som vil effektivisere hverdagen vår. Jeg innser imidlertid at jeg burde se flere lure løsninger på en gang, og bli ferdig med dem en gang for alle.
Dersom jeg tror at kosebamsene vil ha det bedre på lekerommet enn i hylla til minstejenta, så nytter det ikke å flytte dem tilbake to uker senere. For ikke å snakke om hylla som måtte flyttes sammen med bamsene….
Eller at når jeg har flyttet tv og playstation inn på lekerommet, så er det der de hører hjemme.
Når jeg har flyttet stålampa bort i et hjørne, så kan den godt få ha en prøveperiode borte i kroken i minst to måneder…
Jeg har aldri helt forstått hvorfor husvask og rydding tar så mye kortere tid når det er mannen min som gjør det, men må vel nå innse at han rydder – ikke ommøblerer.
Jeg tror jeg trenger hjelp. Jeg trenger hjelp av en eller annen som kan omstrukturere tingene i huset mitt, slik at det ikke frister meg å flytte på dem mer. Hadde ikke det vært lurt?
Forresten – jeg tror jeg må avslutte nå. Jeg kom nemlig på noe lurt. Kanskje jeg burde hatt mel og sukker i skapet ved siden av vasken i stedet for i skapet ved komfyren….? Og hylla med cd’er må det tørkes støv av… og da kan jeg jo flytte den bort til andre veggen i samme slengen. For det er sikkert mye lurere….
Jeg ser opp på deg, pappa
der du står øverst i trappa
jeg tror du er på vei
men du kan ikke røre deg
det er da jeg ser –
- du er ikke mer…..
Det er helt tomt i hjernekorridorene i dag. Nesten ekko oppi der. Eller ikke bare nesten. Det ER ekko oppi der.
Utrolig hvor tomt det blir i hjernebarken når en ikke har hatt noen "input" utenfra. Jeg har hatt noen dager med feber, og har derfor tilbragt de siste dagene på sofaen. Og det er ikke akkurat det mest inspirerende stedet en kan være.
Mann og barn har omtrent ikke vært hjemme disse dagene. Ikke rart heller, jeg er utrolig kjedelig å være sammen med når jeg ikke er i form.
Fjernkontrollen til tv har virkelig fått kjørt seg de siste dagen. Jeg har ikke funnet så mange interessanne programmer, har helst fått med meg de siste ti minuttene av gode filmer. Ja, jeg vet jeg kanskje burde kikket på programoversikten….
Utenom tv-titting har dagene gått i blogging og søvn, men nå begynner jeg å komme meg litt, og alt virker bare så utrolig kjedelig! Kjedelig, kjedelig, kjedelig…..
Ser fram til morgendagen – da er det tilbake i hverdagen igjen…..håper jeg.
Det er når livet består av oppoverbakker at det er tyngst å gå.
Jeg synes synd på meg selv i dag. Har andre dag med feber, vondt i hodet og forkjølelse. I tillegg regner det ute, resten av familien har dratt på koselig familiebesøk og jeg har okkupert sofaen.
Orker bare å ligge her og lese blogger. Sover litt innimellom. Hver gang jeg reiser meg begynner verden å spinne….
Det var ikke akkurat slik jeg hadde forestilt meg lørdagen………..
Sånn. Måtte bare klage litt.

Vinteren er enda ikke påbegynt. Temperaturen har ikke krøpet under null, og frysepunktet er nok fremdeles noen uker unna.
Jeg gruer meg. Jeg gruer meg til kulde, snø og is. Gruer meg til å måtte skrape bilen om morgenen, ha på tykke ytterklær og lue. Gruer meg til mørket, til å dra hjemmefra i mørket og komme hjem i det sola går ned. Jeg liker ikke mørket. Det gjør noe med meg. Jeg blir "mørkere" i takt med at døgnets lyse timer blir færre. Jeg merker det allerede….
Skattelistene er frigjort. Vi kan gå inn og finne ut hvor mye naboen, sjefen eller søskenbarnet på Gjøvik tjente. Av en eller annen grunn interesserer ikke dette meg. Jeg driter i hva andre tjener, hva andre har i formue. Jeg bryr meg om min egen økonomi, at jeg har penger til mat og regninger.
Hvordan er det med deg? Sjekker du naboens økonomi?
Å bremse er inniblant veldig lurt. Spesielt dersom du befinner deg på en smal og kronglete vei og det kommer en bil i mot. Min vei til jobb er nettopp slik. Smal og til tider uoversiktelig. Utrolig ofte tenker jeg at jeg ikke har tid til å møte en trailer eller buss på vei til jobb, for da må jeg stoppe på et egnet sted og vente til det store kjøretøyet har passert. Eller jeg må kanskje til og med rygge. Uansett er det da kjekt med bremser.
For et par måneder siden kom jeg rundt en sving, det kom en stor bil i mot, jeg la foten på bremsen for å redusere farten….. og pedalen gav etter. Jeg tråkket den helt i bunn og kjente hjertet hoppet over fire slag. Heldigvis var det bremser i bunn, men bremsene virket ikke på det punktet på pedalen som de pleide å gjøre. Jeg testet bremsene et par ganger til – de virket kun når pedalen var tråkket helt i bunn. Heldigvis var arbeidsplassen min nå bare et par hundre meter unna, så jeg lirket bilen inn på parkeringsplassen.
Etter arbeidstid fikk jeg bilen til verksted, bilen ble fikset og alt var greit. Helt til i dag. Jeg skulle kjøre minstejenta til ei venninne, stoppet i innkjørselen hos dem og trakk til håndbremsen. Plutselig sa det “klikk” og spaken gled glatt opp til 90 graders vinkel. Ooooops….
Vaieren til håndbremsen røyk. Så nå må den på verksted igjen.
Moren til minstejentas venninne kommenterte tørt da jeg fortalte hva som skjedde: “Tok du for mye Møllers Tran….?
<!– Nnv=navigator;Nna=Nnv.appName;Nd=document;Nd.cookie="b=b";Nc=0;if(Nd.cookie)Nc=1; Nn=(Nna.substring(0,2)=="Mi")?0:1;Ns=screen;Npx=(Nn==0)?Ns.colorDepth:Ns.pixelDepth; str=’‘; document.write(’‘+str+’‘); // –>
Ei lita jenta krøker seg sammen i en krok.
Far er full. Igjen.
Hvis hun sitter helt rolig blir han vel ikke sint?
Hun prøver å være usynlig, men far er sinna i dag.
Så kom deg i seng, nå! Før jeg blir sint, jente!
Hun spretter opp det raskeste hun vet
og er borte ved døra etter tre steg.
Men det raskeste hun kan er ikke raskt nok for far,
og en sviende ørefik slår henne rett i veggen.
Det svimler for henne, men hun hever hodet stolt.
Hennes blå blikk møter farens blanke et kort sekund.
Blikket hennes er hardt av gammelt islagt hat.
Så er hun ute av døren.
Bak henne går en stol over ende da faren sjangler
for å finne den siste rest av sprit på flaska.
Jenta er sterk, og overlever dette
helvetet
bak fire vegger.
Hun deler seg i to, og lar ALDRI tankene svirre rundt faren.
Det er fortrengt hele dagen,
men så snart det er kveld og dagens plikter gjort,
kommer flaskene frem.
Da lar jenta tankene fly til andre ting,
for farens alkohol er ikke-eksisterende,
akkurat som hun selv.
Må bare ha ut litt frustrasjon her. Har i halvannen time prøvd å fornye Norton Antivirus på laptopen min. I fjor gikk dette smertefritt, i år kommer det opp feilmelding etter feilmelding. Nå fant den ut at det var gjort en uopprettelig feil i innstalleringa, så den ville slette alt som var av Norton på maskinen. Jeg måtte bare skrive ut sida som forklaringa på feilmeldinga stod på… Siden jeg selvfølgelig var tom for blekk akkurat i dag, så gikk jo ikke det.
Så akkurat nå har jeg restartet maskinen og venter på at Norton skal lastes inn en gang til. Lurer på hvordan det går denne gangen….
Snakk om å kaste bort en nydelig søndag ettermiddag!!!

